So this is her

I et forsøk på å bli kjent med meg selv tyr jeg til det jeg har lært på skolen.
Jeg skal kartlegge meg selv.
Undersøke terrenget.
Oppsummere.
Tallfeste.
Skissere.

Jeg skal gi dere det beste.
Kun det beste.
Fordi man skal fokusere på det positive.
Av Aggi.

- Lykketall: 7
- Yndlingsfarge: blå
- Livrett: spagetti
- favorittårstid: våren
- favorittbokstav: A (seff..)
- favorittartist: Jean Jaques Goldman
- Favorittplagg: skjørt
- yndlingsperson: Lars
- drømmebil: lys blå minimoris
- favorittegneserie: Nemi
- favorittblomst: forglemmegei
- favorittre: bjørk
- yndlingssted: rommet i Stavanger
- beste konsert: wyclef på quart
- drømmereisemål: Cuba
- favorittdrikk: jordbærsmoothie
- beste lesning: Fanget i Regntøy
- fineste sang: unchained malody
- tøffeste sang: takin ova`





More is to come as life rolles her by..
but you already knew that

Utfordre skjebnen

Bakken er full av løv nå.
Deilige løvhauger ligger fristende langs skoleveien min.
Jeg har lyst til å løpe gjennom dem, sparke løvet opp i været, kaste det rundt meg og rulle rundt som en vill og livsglad psyko...

Da jeg gikk på barneskolen fortalte Frøken oss om pinnsvin.
Pinnsvin går i dvale om vinteren. Akkurat som bjørnen tar de seg en lang, god lur, og våkner opp først når vårsola kommer strålende.
Pinnsvin finner seg en passende haug med løv, legger piggene tett rundt seg, smatter litt og sovner søtt.

Ikke faen om jeg tar sjansen på å sparke til Bolla der hun ligger og aner fred og ingen fare.
Da får de heller være, de deilige løvhaugene...

Kaffeparadis

Søndag
Kjæreste
Kaffe

Å trø i graset

Jeg går i gress.
Når jeg har muligheten.
Når det bare ligger der.
Jeg mener bestemt at jeg har godt av det.







Aggi gikk til skolen.
Hun gikk i grøfta.
Det er mye blader i gresset der nå.
For det er høst.








Foran skolen ligger en plen.
Gresset der er som regel vått.
Jeg skal kjøpe nye støvletter.
Snart.








Foten trør i graset.
Det liker han.

God dag

Aggi våkner opp












Aggi drikker sin latte











Aggi går til skolen









Aggi går i gress

Word

Lufta er full av ord, og jeg tar meg stadig i å bestemme meg for å like noen av dem bedre enn andre og å øke frekvensen av dem i mitt vokabular.
Jeg ser meg nødt til å skrive dem ned.
Her.

- Eiendommelig
- Eftasverd (ettermiddagsmåltid)
- Saft Suse
- Einherje (fallen kriger kommet til Valhall, sloss og gilder)
- Eksaltert (begeistret, oppspilt, overspent)
- High Five
- AjajajajajBoff
- Hibernasjon (dvale)
- Prekært
- Sagnomsust
- Gjevt
- Adjø



More is to come as life rolles me by

Hemmelig

I dag var det noen som fortalte meg en hemmelighet.
Den kan jeg ikke fortelle.

Her er noen hemmeligheter jeg har hatt tidligere, og som jeg mener jeg kan fortelle:
- Kristine Sleire har fått en hund. Den bor i et mørkt kott, og bare Kristine kan se den.
- Jeg skal få en bror.
- Yngve har 30 kilo godterier gjemt under sengen sin.
- Irene har fått mensen.
- Passordet til Gulltoppklubben er "rabarbra".
- Kaizers skal spille på Samfundet.

Mamma 54 år

I dag har mamman min bursdag.
I den anledning skal jeg, Bror og Lars på Erichsens og drikke kakao og spise kake.
Etterpå skal vi på kino og se Charlie og Sjokoladefabrikken.
Det later til å bli en fin aften!

(Det later også til at jeg har klart å få plass til maks linker per setninger så langt i min blogg :)

Eg vi`te Bærgen

Jeg var en gang ung. Jeg hadde en gjeng.
Vi var tøffe, vi hang med folk som røykte og drakk.
Vi hadde hjemme-alene-fester, og vi hørte på Warlocks og Run DMC.
Vi hadde hettegensre og Eastpack-ryggsekker, og vi vanka gatelangs.
De fleste av oss gikk i B-klassen på Kannik skole.
Vi var B-gjengen.

Jeg har en venninne, Tale. Hun er, som jeg, medlem av B-gjengen.
Om noen uker skal Tale danse i Bergen.
Mamman til Cammo sier B-gjengen har vokst opp til å bli "kjekke unge jenter".
Nå kommer alle til Bergen for å se Tale danse.

Jeg har en jobb. Et lønnet arbeid.
Jeg jobber ikke så ofte, bare en og annen lørdag. Det er en grei jobb.
Når jeg ikke jobber, kommer det en annen fyr og gjør jobben min.
Vi gjør det samme hver lørdag, vi bare bytter på.

Fyren har ikke mulighet til å jobbe den helga Tale danser i Bergen.

Alt ordner seg for snille jenter.
Martin tar vakta, og i dag bestilte jeg billett tur-retur.

Har pakka paraplyen allerede :)

Statistikken

I dag dumpa det et kort ned på pulten min.
Det var meningen at jeg skulle skrive navnet mitt på det.
En jente i klassen min har kreft.
Hun venter på svar fra prøver.
Så vi gir henne et kort med navnene våre på.

Jeg er ikke klar for å møte den ennå.
Statistikken.

Krasj boom bang

Jeg hørte et rop.
Bilen hadde stoppa midt i krysset.
Fra vårt ståsted så det ut som om han lå under hjulet.
Han vrei på seg, men ble liggende.

Vi rakk å løpe helt bort og enda lå han der.
Da vi kom fram gikk endelig sjåfføren ut av bilen.
Han lå ikke under hjulet, men det tok en stund før han reiste seg opp

Biler rundt stoppet.
Dragvollbussen også.
Vi stod midt i et lyskryss med biler over alt.
Det var lov.
Det hadde skjedd en ulykke.

Han var ikke skada.
Og det var hans egen feil.
Sjåfføren var rask med å slå fast at han hadde hatt grønt lys. Helt grønt.
Han var bare litt skjelven.
Og våt på buksa.

Tok bilnummeret likevel, jeg.
Det har jeg lært at man skal gjøre.
Uansett..

Kaffehelvete

På skolen min har vi en cafe. Sito heter den.
Den serverer helt grei kaffe til hverdagsbruk, og jeg frekventerer den hyppig.
Aller hyppigst i forkant av særs kjedsommelige forelesninger - ja, det er ofte jeg vet om disse på forhånd. Bygningsfysikk-time-fire er et godt eksempel.
I dag hadde jeg en slik en.

Forelesningssal S1 er av eldre årgang. Pultrekkene ligger tett i tett, og den handicappa mannen som har ansvar for HMS eller hva det nå heter på NTNU har vært på besøk for å vise oss hvordan en forelesningssal IKKE skal lages (vi er jo arkitektstudenter, må vite. Kan hende skal en av oss en dag designe en sådan).

Det værste med S1 er likevel at pultene er skråstilt.
Jeg tenker at dette nok var et opplest og vedtatt mål før i tiden, at skriveflaten bikket noen grader mot en. Blekket fløt nok vakrere på den måten, formlene lyste mot en på en mer intensiv måte.

I det jeg slår meg ned på min pult på S1 (jeg har en hel pult for meg selv, de er beregnet på to, men for å få plass til mine relativt lange bein foretrekker jeg å sitte for meg selv) plasserer jeg min kaffekopp foran meg.
Den står fint.
Jeg slår av en prat med Hanne, hun forteller meg om programmet til Trondheim Jazzfestival, og gjør meg klar til første sup av den svarte herligheten.
Jeg er faktisk spent; i dag har jeg tatt sjansen på hele fire suketter, og kun littegrann melk (det var ikke plass til mer i koppen, jeg bomma litt med kaffeoppfyllinga). Dessuten har Lise allerede rynket på nesen over hvor sterk kaffen er i dag.

Før jeg får sjans til å gjøre mine egne erfaringer hva kaffen angår kjenner jeg at jeg er våt på innsiden av låret.
Hanne oppdager ulykken før meg.
Hun peker.
Hun måper.
Hun setter opp ansiktsuttrykket jeg kjenner fra barneskolen; "jeg er lei meg for at det skjedde med deg, men jeg er samtidig utrolig glad for at det ikke skjedde meg!"
På gulvet ligger en veltet kaffekopp.
Den har lokk på og er nesten full.
Ironisk nok.
Buksen min har to store flekker på lårene.
Buksen som tidligere i dag var hvit.
Ironisk nok.

Jeg får meg ikke til å drikke opp resten av kaffen i koppen.
Den er dum :(

Congrats

Ny blogg i dag.
Ikke verst når man knapt har forstått hva det er.
Men nå har jeg fått det forklart nok ganger til at jeg bør være kvinne nok i tiden til å gå hen til anskaffelse av en sådan.

Og ja - i en blogg skal man ha linker til relaterte sider.
De skal bare falle inn i teksten som en helt naturlig del av det skrevne budskapet.
Vel, det var siden til Cathrine som var opphavet til denne bloggen.
Se på det - der fikk jeg inn en slik en også! Lett!

Proffe bloggere har bilder.
Jeg er en sånn en.
En proff blogger.
Legger derfor inn et høyaktuelt bilde av meg selv - jeg har fått lugg!

Alt i orden i fjerde teltlag. Det pleier Bestemor å si.